Eldrebølgen vil i følge en rekke uavhengige rapporter prege samfunnet de neste 40 årene. Skal man tro rapporter fra både Norge og utlandet vil eldre mennesker utgjøre mer enn 20 prosent av befolkningen innen 2030. Selv om vi i mange år har hørt disse spådommen, har forskning på aldring og demens lenge vært nedprioritert. Det har Kavlis forskningssenter for aldring og demens gjort noe med. Vi har klare planer for en rekke prosjekter innen demens og aldersforskning som vil motta økonomisk støtte fra Kavlisenteret i årene som kommer. Vår intensjon er å gi støtte der det trengs, derfor vil vi støtte opp om forskning både i Norge og internasjonalt.

 

Vårt formål

Kavlifondet etablerte i 2003 et eget senter for demensforskning i Norge. Senteret ble åpnet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. De første årene var det utelukkende demens vi forsket på ved senteret, men siden 2008 ble programmet blitt utvidet til å inkludere forskning også på alderdom. Hovedformålet med vår satsingen er å gjennomføre forskning som kan fremlegge rapporter av en slik kvalitet at det kan bidra til å forbedre hverdagen og behandlingen vi tilbyr våre eldre i dag. De fortjener kun det beste, og jo mer kunnskap vi besitter om demens og alderdom jo bedre rustet er vi til å hjelpe dem som måtte trenge det. De ansatte ved kavlisenteret hjelper forskningsmiljøer med organisering, økonomisk støtte og veiledning. All forskning utført på senteret er tverrfaglig og sentert har i dag både sykepleiere, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter, leger og psykologer tilknyttet senteret. I tillegg har vi en rekke doktorgradskandidater. Prosjektene som jobbes med ved senteret spenner et vidt felt, fra vårt birkebeinerstudie som ser på betydningen av fysisk aktivitet for helse og funksjon i eldre leveår, til utvikling av nye og bedre metoder for diagnostisering av demens, forbedret behandlingstilbud til eldre med hoftebrudd og bedre ernæringsbehandling for sykehuspasienter. Kavli forskningssenter fremstår i dag som er samarbeid mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale sykehus i Bergen, Bergen kommune og Universitetet i Bergen.

 

Demens i Norge

Hjerneslag er den medisinske fellesbetegnelsen på hjerneinfarkt og hjerneblødning. Hvert år rammes ca. 12 000 personer av hjerneslag i Norge. Det betyr at mer enn 40 personer i Norge utsettes for slag hver eneste dag. Faktum er at hjerneslag er en av de verste sykdommene vi har i Norge i dag. Hjerneslag er alene den viktigste årsaken til både uførhet og innleggelse på sykehjem. Sykdommen er også den tredje viktigste årsaken til dødsfall i Norge. Nyere forskning har også funnet at hjerneslag er en medvirkende årsak i 50 prosent av demenstilfellene i Norge. Skal vi kunne tilby eldre mennesker en god behandling og en verdig avsluttning på livet, er det avgjørende at vi forstår de som er eldre i dag. Skal vi kunne planlegge for fremtiden og den eldrebølgen forskere mener vi har foran oss, må forsking på dette området gis førsteprioritet.  Desto bedre vi forstår de eldre og hvilke faktorer som spiller inn på deres liv, desto bedre kan vi utdanne vårt helsepersonell, og tilby bedre støtte for pårørende av eldre og syke.

 

Behandlinger

Personer som opplever hjerneslag og demens får livet sitt snudd opp ned i løpet av kort tid. Hverdagen de en gang kjente er borte, og usikkerhet, hukommelsestap, angst, depresjon og kognitive problemer preger hverdagen for dem og deres nærmeste. I dag finnes det ingen behandling for sykdommer som dette. De få medisiner vi har medfører ofte så store bivirkninger at det gjøre en vanskelig hverdag enda verre. Den beste behandling vi kan gi pasienter med demens, er vår forståelse og evige jakt på nye, bedre behandlingstilbud.